BERGEN (Dagbladet): Det har tatt tid, men kurdiske Soran tillater seg det nå; Å drømme om positive ting. For bare noen år siden virket alt med positivt fortegn nytteløst.

Hele livet har jeg opplevd skyting, krig, slåssing og faenskap. Heldigvis var jeg lenge for liten til å skjønne så mye av det, sier Soran Lalo til Dagbladet.

Og krigen var nær. Veldig nær: Som 12-åring i 1999 så han ektemannen til sin søster bli skutt og drept inni huset de bodde i. Da bestemte familien seg for å flykte fra hjembyen Derbendikan i nord-Irak. Noen grupperinger som var ute etter å drepe oss. Vi måtte vekk. En dag ble jeg hentet på skolen. Ingen hadde fortalt om flukten til meg, så jeg trodde først vi bare skulle på ferie.

Ingen holdepunkter

Men det var slett ingen ferietur Soran, mamma Peroz Mohamed Seid, søster Shirin, broren Arass og nevøen Tania startet på. De var på flukt. Første stoppested var Tyrkia. Der skulle vi leve i skjul i tre måneder, men mamma og søsteren min ble pågrepet og sendt tilbake til Kurdistan. Etter stopp i flere land - jeg vet ennå ikke hvilke - havnet vi tre andre i Norge og Sandnes.

I Norge var de trygge. Norge skulle være løsningen på alle problemer. Fred er dog ikke det samme som null problemer. Norge viste seg som en hard nøtt å knekke. Språkmessig. Sosialt. Kulturelt. Det var veldig vanskelig. Jeg hadde ingen venner, og kunne ikke språket. Når noen spurte meg om noe gikk jeg bare videre, sier Soran Lalo.

Et handikap i tillegg gjorde det ikke enklere. Soran er født med bare ett øye. Slikt faller det fort noen mobbeord av. Soran unnslapp ikke dem. Uten noen holdepunkter falt han utenfor. Ble sett på som et barn med problemer og vanskelig å ha med å gjøre. Han skulket skolen og vanket bare med andre utlendinger. Han var på vei i feil retning i livet.

Ond sirkel

Etter halvannet år i Sandnes flyttet familien til Indre Arna utenfor Bergen. Tre år etter den dramatiske flukten kom også mamma og søsteren til Bergen. En lykkelig familiegjenforening. Uten at det endret så mye i Sorans liv. Fortsatt besto tilværelsen av å henge gatelangs i sentrum. Ofte i en gjeng på 30-40 utlendinger som ikke gikk av veien for å oppsøke bråk og starte slåsskamper. De havnet i klammeri med dørvakter, Securitas-vakter, politi - og spredde frykt i byen. Narkotiske stoffer ble omsatt. Jeg har aldri røyket eller rørt alkohol. Men mange i gjengen gjorde det. Det var en ond sirkel, men dette var tross alt mine venner. Utlendinger tar vare på hverandre, og norske ungdommer hadde jeg ikke sjanse til å bli kjent med.

Men det var én ting til Soran likte.
Basket.

Soran hadde sett Michael Jordan på TV.

Elsker å dunke

Jeg ble forelsket i basket. Jeg elsker å dunke, smiler Soran Lalo. For første gangen smiler han over hamburgeren. Nå er vi inne på noe han liker å snakke om. Jeg var med på fotball og håndball i Bjørnar. Begynte der fordi noen i klassen gikk der. Men det var basket jeg likte. Målet er å bli basketstjerne, sier Soran.

Hva har basketen betydd for deg?
Den har reddet meg. Uten den vet jeg ikke hvordan det ville gått.
Trolig hadde jeg sikkert fortsatt hengt i byen uten mål og mening. Soran og broren spilte en stund for Ulriken. Under en kamp mot Bønes Basketballklubb ble de oppdaget av Bønes-trener og New Page-prosjektleder David Martinez (27). New Page er en stiftelse som driver forebyggende ungdomsarbeid i tett samarbeid med basketligaen i Norge (BLNO). Målsettingen er å fange opp ungdommer med et identifisert adferdsproblem før det utvikler seg til en entydig kriminell adferd.

David har selv en vanskelig fortid; født i Ecuador, oppvokst i Colombia, flyttet i seks forskjellige land og 14 forskjellige byer. Moren sin så han første gang som 14-åring. Sine erfaringer bruker han nå til å hjelpe andre. David er et godt forbilde for meg, og New Page har hjulpet meg mye med språk, oppførsel og hvordan jeg skal unngå bråk. Nå tenker jeg annerledes enn før. Ser lyst på livet og fremtiden, sier Soran.

Fullt integrert

Båndet til treneren og kameraten ble så sterkt at Soran byttet klubb. David mener Soran har talent nok til å bli god i basket. Soran er god. Han kom faktisk på kretslaget etter bare ett og et halvt år med basket. Men ting kommer ikke lett, han er nødt til å jobbe beinhardt. Og hele tiden er det en kamp mot ungdommene som forsøker å dra ham i en
annen retning, sier David Martinez til Dagbladet. Jeg har bare kontakt med to-tre stykker fra den gamle gjengen. Jeg har funnet min egen vei. Det er basket. Jeg blir glad av å spille basket.

I Bønes er han en av gutta. Klubbens formann, Gunnar W. Ramsdal, gir kurderen gode skussmål. Soran er en snill, blid og treningsvillig gutt. Han ble mottatt på lik linje som alle andre i klubben og er fullt integrert i laget. Han er første kurder i klubben, men tidligere har vi hatt både chilenere, indere og asiater. Basket er nok blant idrettene som er flinkest til å integrere utenlandsk ungdom, sier Ramsdal til Dagbladet.

Vil bli i Norge

Det har tatt tid, men nå snakker Soran flytende norsk og har mange norske venner. For to år siden fikk han operert inn et glassøye, og snart venter en ny operasjon som skal løfte det tunge øyelokket. Ting begynner å falle på plass i Sorans tilværelse.